Og jeg kan heller ikke love at jeg skal bli noe bedre.. Nå er det så kort tid igjen, også. Men uansett så sitter jeg nå og ser på rommet mitt og tenker: Oj, her skal jeg være bare tre og en halv uke til.
Det her lille møkkarommet har vært livet mitt nå i snart ni mnd. Det er et helt svangerskap det! Og her oppe har jeg lært å kjenne meg selv bedre, jeg har funnet mange venner som jeg håper jeg kan ha livet ut, og jeg har lært meg det at "borte bra, men hjemme best". Jeg stortrives her oppe, men det er ingenting som å komme hjem til en god klem, en bil og hjemmelaga mat. Og ikke minst den fantastiske senga mi! Eller det å kunne snakke med venner, og snakke om ting som har skjedd litt lenger tilbake enn august.
Alt her oppe blir veldig intimt, og du lærer virkelig å kjenne folk på godt og vondt. Jeg har også innsett at det er ikke bare meg som er morrasgrinete, men en hel flokk med andre her oppe - og noen slår meg til og med! Det du!
Nå har jeg 4 fridager(søndager+1.mai), jeg har 20 dager igjen på skolen, 3 lørdager igjen med grøt, jeg skal vaske rommet mitt fem ganger til før jeg vasker meg ut, og jeg har ikke mer enn ca 24 dager å tilbringe i Molde, rosenes by. (Jeg har forresten ikke sett veldig mange roser, så hvorfor byen blir kaldt det er fortsatt uvisst for meg)
Til høsten flytter jeg for meg selv, og jeg skal fortelle dere hva jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å ha friheten til å titte i et kjøleskap og tenke: "Hmm, jaaaa, nå må jeg handle deeet og deet og deeet", sette men ned ved kjøkkenbordet med en kaffekopp og skrive handleliste, tenke litt ekstra på hva jeg skal spise i helga, kanskje jeg får besøk til og med? Også tenker jeg at "nå fikk jeg lyst til å bake! Jeg lager kanelsnurrer". Jeg gleder meg til å måtte innse selv når jeg må vaske, og da fyre på musikk på fullguffe og spille luftgitar på langkosten! Kort og godt så gleder jeg meg til å kunne føle meg som nesten voksen. Det året her har vært leirskole omigjen, og jeg tror jeg trengte ett sånt år før alt det seriøse begynner! :)
Nå er jeg hjemme hos dere om noen få uker, dere overlever nok til jeg kommer hjem. Husk: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
Blogges!
Jeg var liten og søt en gang. (:
